Vanligvis begynner vanen å ikke ta ansvar, men flytte det til andre, å formes i tidlig barndom. Mange har hørt slike setninger fra barn mer enn en gang: "Han var den første som startet", "Det er ikke meg, det er katten som banket over koppen" og noe sånt. Hvor kommer disse vanene og troene fra at det ikke er meg som har skylden, men noen andre?
Små barn - opp til omtrent fem år gamle - lever i fantasiene sine, som blir virkelighet for dem, og de klarer ikke å skille hverandre.
Barnas fantasier
For eksempel, når et barn er opptatt av å leke og forestiller seg selv i rollen som et slags dyr, oftere en katt eller en hund, begynner han å utføre noen handlinger og gjerninger som er karakteristiske for dette dyret, helt uten å skille seg fra sitt bilde. Og når en av foreldrene kommer inn i rommet og ser spredte ting, revet papir eller spredte bøker, så ofte på spørsmålet: "Hvem gjorde dette?", Svarer babyen: "Det er ikke meg, det er en katt."
Hva skal foreldre gjøre i dette tilfellet? Først av alt, ikke få panikk og tro at barnet lyver for deg. Hvis dette skjedde for første gang, vil barnets videre oppførsel avhenge av foreldrenes reaksjon for å følge hans handling. Hvis mamma eller pappa anklager barnet for å lyve, kan foreldrene neste gang ikke vente på sannheten fra ham, og etter hvert vil barnet begynne å flytte ansvaret for alle sine ikke veldig gode gjerninger på noen som han forestiller seg i det øyeblikket.
For å forhindre at dette skjer, er det nok å lytte nøye til barnet, noen ganger til og med gi ham eller nikke på hodet som et tegn på at du nøye og seriøst lytter til historien hans, og så si at historien hans er veldig interessant, men nå må du ordne ting sammen.
Dermed vil foreldrene vise babyen at han ikke trenger å være redd for å fortelle sannheten, og ingen kommer til å straffe ham for hans fantasier, men han trenger å ta ansvar for sin handling og sette ting i orden, og folk nærmest ham er klare til å hjelpe ham i dette.
Å følge foreldrenes ord og handlinger
Et barns uvillighet eller manglende evne til å ta ansvar dannes også på grunnlag av observasjoner av voksnes handlinger: spesielt foreldre, bestemødre, bestefedre eller eldre søstre og brødre.
Hvis et barn hører fra mamma eller pappa uttrykkene: "Det er ikke jeg som jobber dårlig, dette er sjefen vår er unormal" eller: "Jeg glemte ikke å kjøpe dagligvarer i butikken, du minnet meg ikke om det,”Så husker han slike holdninger: du kan ikke ta ansvar for deg selv, og klandre noen andre for en slags fiasko. Du kan sitere mange lignende eksempler som er kjent for nesten enhver person.
Hyper-care
Et annet alternativ er overbeskyttelse av barnet. Når en baby snubler og faller, hører han ofte følgende ord: "Denne rullesteinen er skyld, la oss straffe ham slik at han ikke faller under føttene dine lenger." Hvis en hund plutselig bjeffet på et barn, betyr ikke dette i det hele tatt at det er hun som har skylden, kanskje barnet ertet henne eller vinket med hånden, og etter den voksende aggresjonen fra dyret, gråt han, ble redd og løp å klage over at hunden bjeffet på ham. Og i stedet for først å finne ut om han er årsaken til denne oppførselen til dyret, tar foreldrene oftest siden av barnet og begynner å klage: "Å, hva en dårlig hund, la oss jage henne bort." Et barn utvikler en oppførselsmodell når det lett kan overføre skylden for sine egne handlinger til noen andre.
Unngå ansvar
Etter hvert i oppveksten begynner barnet å forstå mer og mer at hvis du klandrer noen for hans feil, dårlige karakterer på skolen, for manglende evne til å være venner, så kan du enkelt komme vekk fra ansvar og ikke prøve å fikse det som ble gjort, noe som betyr at du kan gjøre alt hva du vil.
For å forhindre at dette skjer, er det viktig at foreldrene nøye overvåker hva de sier til hverandre eller hvordan de snakker om sine venner, slektninger, arbeidskollegaer, hvordan de reagerer på barnets handlinger, om de alltid finner ut årsaken til hva skjedd og hvor ofte de oppmuntrer historier oppfunnet av babyen. Barnet har tross alt ikke sin egen livserfaring og adopterer fullt ut det han ser og hører rundt.