Første september. For alle skolebarn er denne dagen alltid forbundet med en ny fase i livet, uavhengig av hvilket år det er. Og hva med førsteklassinger! For dem er dette et helt nytt uavhengig stadium.
Det første året går barnet entusiastisk på skolen, gjør leksene sine og gleder seg over nye funn. Men som regel slutter denne inspirasjonsperioden med andre studieår. Belastningen blir mer og mer, og hvis du ikke tar grep, er det mulig at barnet ikke vil være i stand til å overvinne alle sine ønsker, og han vil få store problemer med studiene.
Svært ofte, når en lignende situasjon oppstår, prøver ikke foreldre å forstå essensen av problemet og ikke prøve å finne ut hvorfor barnet har sluttet å studere godt. Dette er fulle av skandaler, skrik, straffer og avstanden til barnet fra mor og far i veldig viktige perioder i livet.
Å forstå årsaken til at barnet sluttet å strekke seg etter kunnskap, er det viktigste foreldrene bør gjøre.
Det kan være flere grunner:
- Det er mulig at barnet ditt rett og slett ikke kan komme sammen i et team. Han kan bli ertet, mobbet eller til og med slått. Prøv å se nærmere på miljøet, det er mulig årsaken ligger nettopp i dette.
- Det er tider når det oppstår en konfliktsituasjon mellom en lærer og en student. I grunnskolene, der læreren underviser i de fleste fagområdene, kan dette problemet være grunnleggende for å motvirke ønsket om å studere og delta i klasser.
- En av de mest alvorlige årsakene ligger i underbevisstheten til barnet. Foreldre som krever gode karakterer, eksemplarisk oppførsel og suksess i alt, gir ofte barnet installasjonen for å fullstendig avvise negative resultater. Dermed kan ikke eleven takle tanken om at han ikke forstår noe, og for ikke å få en duuce, vil han rett og slett ikke gå på skolen. Senere går dette problemet fra kategorien skuffelse i deres evner, til fullstendig likegyldighet til alt relatert til studier.
Det er tre hovedårsaker til at et barn ikke har det komfortabelt på skolen. Foreldrenes oppgave er å finne ut hvilken situasjon som er mest sannsynlig i deres situasjon. I intet tilfelle skal du skremme et barn, rope på ham og påvirke ham følelsesmessig. Handle tilstrekkelig, hør på ham, og husk at du gjennom hele livet er den viktigste vennen og må gå inn i alle situasjoner hos barnet og være i stand til å løse dem.
