Nirvana er det sentrale begrepet buddhismens religion og noen områder av jainisme, brahmanisme og hinduisme, mens den forblir udefinerbar.
Bruksanvisning
Trinn 1
På sanskrit er "nirvana" falming, falmer, og verken den første eller den andre betydningen har negative konnotasjoner. Nirvana er det endelige målet for enhver menneskelig eksistens, uttrykt i lidelsens opphør - dukkha, tilknytning - dosha, gjenfødelse - samsara og ekskludering fra innflytelsen fra "karma-lovene". Nirvana er delt inn i upadhashesha - utryddelsen av menneskelige lidenskaper og apupadhasheshas - opphør av å være seg selv (parinirvana).
Steg 2
Nirvana er resultatet av den "edle åttedoble stien", som er hovedinnholdet i Buddhas lære: - riktig syn; - riktig tenkning; - riktig tale; - riktige handlinger; - riktig livsstil; - riktig oppmerksomhet; - riktig meditasjon.
Trinn 3
Å oppnå nirvana er bare mulig etter en fullstendig avvisning av tanker, følelser og oppfatninger (nirodha) og fullstendig opphør av disse prosessene. Klassisk buddhisme anser dette kun som mulig for en buddhistmunk eller Buddha selv.
Trinn 4
Den videre eksistensen til den som har oppnådd nirvana kan ikke defineres i tilgjengelige termer, men det kan forstås intuitivt gjennom negative beskrivelser - den som har oppnådd nirvana kan ikke kalles: - eksisterende; - ikke-eksisterende; - samtidig eksisterende og ikke-eksisterende; - ikke-eksisterende.
Trinn 5
Derfor er nirvana definert som: - ikke født; - ikke produsert; - ikke skapt; - ikke samlet, bare preget av fravær av tilknytning, ambisjoner og illusjoner. Uforlikeligheten til nirvana bestemmer dens ubeskrivelige evne.
Trinn 6
Senere arbeider fra Mahayana-supporterne tolker nirvana som: - ikke-eksisterende, siden den ikke kan ødelegges og ikke utsettes for forfall, ikke har noen åpenbar årsak og har sin egen natur (nihsvabhava); ikke-eksisterende forutsetter eksistensen av eksisterende og er ikke uavhengig; - er ikke begge, siden den ikke har gjensidig utelukkende egenskaper, dvs. er i utgangspunktet ikke å skille fra samsara og blir som sådan tingens sanne natur.
