Hver person gjentatte ganger i sitt liv står overfor behovet for å tilpasse seg. For at tilpasningsprosessen skal kunne lykkes, er det nødvendig å forstå essensen av denne prosessen og mestre forskjellige tilpasningsstrategier.
Tilpasning er prosessen med interaksjon mellom en organisme og miljøet, som et resultat av at organismen, miljøet eller begge deler forandrer seg, tilegner seg nye egenskaper.
I psykologi er det vanlig å snakke om sosial tilpasning eller psykologisk tilpasning. Både sosial og psykologisk tilpasning beskriver prosessen med samhandling av et individ med et sosialt miljø.
Når vi snakker om psykologisk tilpasning, mener vi samspillet mellom en person med seg selv, med sitt nærmeste miljø (slektninger, venner, kolleger) og med et bredere samfunn representert av sosiale institusjoner (staten, utdannings- og helsevesenet, kirken og andre).
Funksjoner av sosial tilpasning er slik at en person - en person - kan påvirke miljøet, endre det. For eksempel, etter å ha blitt en leder i en ny gruppe, kan en person lage nye regler for alle mennesker i den. Et annet eksempel på en endring i miljøet under påvirkning av en person er mekanismen for emosjonell forurensning. Viser tydelig sine følelser, en person smitter andre med dem, og nå - miljøet har allerede forandret seg.
Tilpasning er en pågående prosess. Det er umulig å nå tilpasningstilstanden en gang for alle og fryse i den. Både personen selv og det sosiale miljøet rundt seg er i stadig endring. Individet må stadig tilpasse seg disse endringene.
De mest effektive tilpasningsstrategiene er to:
- Endre deg selv i samsvar med miljøkravene, tilpasse deg miljøet.
- Endre miljøet slik at det passer dine ønsker, mål, evner. Aktiv innflytelse på andre mennesker.
Ulike situasjoner krever forskjellige tilpasningsstrategier. Det viktigste er fleksibilitet i bruken. Det er viktig å ha et stort arsenal av strategier, og velge dem i samsvar med dagens situasjon.
