I moderne psykologi er det vanlig å forstå “bevissthet” som en slik måte å gjenspeile den objektive virkeligheten i den menneskelige psyken, der opplevelsen av menneskehetens sosiohistoriske praksis tjener som en sammenkoblet, formidlet lenke.
Bruksanvisning
Trinn 1
Bevissthet er den høyeste form for psyken og, ifølge Karl Marx, "resultatet av sosiohistoriske forhold for dannelsen av en person i arbeidskraft, med konstant kommunikasjon med andre mennesker", dvs. "Offentlig produkt".
Steg 2
Veien til bevissthetens eksistens, som det fremgår av betydningen av ordet, er kunnskap, hvis komponenter er slike kognitive prosesser som:
- følelse;
- oppfatning;
- minne;
- fantasi;
- tenker.
Trinn 3
En annen komponent av bevissthet er selvbevissthet, evnen til å skille mellom subjekt og objekt. Selvkunnskap, bare iboende i mennesket, tilhører samme kategori.
Trinn 4
Bevissthet, ifølge Karl Marx, er umulig uten bevissthet om målene for noen aktivitet, og umuligheten av å utføre målsettingsaktiviteter ser ut til å være et bevissthetsbrudd.
Trinn 5
Den siste komponenten av bevissthet anses å være menneskelige følelser, manifestert i vurderingen av både sosiale og mellommenneskelige forhold. Dermed kan en forstyrrelse i den emosjonelle sfæren (hat mot en tidligere elsket) tjene som en indikator på nedsatt bevissthet.
Trinn 6
Andre skoler tilbyr sine egne konsepter om kategorien bevissthet, konvergerer i vurderingen av bevissthet som en prosess for refleksjon av virkeligheten av organene til persepsjon og implementeringen av dens komponenter (sensasjoner, representasjoner og følelser) på apperception nivå, men divergerer videre:
- strukturister - trekker ut bevissthetens natur fra bevisstheten i seg selv og prøver å markere de grunnleggende elementene, men står overfor problemet med den opprinnelige posisjonen til bevissthetsbæreren allerede på definisjonsnivået
- funksjonalister - prøvde å betrakte bevissthet som en biologisk funksjon av organismen og kom til konklusjonen om ikke-eksistens, "fiksjon" av bevissthet (W. James);
- Gestaltpsykodologi - anser bevissthet som et resultat av komplekse transformasjoner i henhold til Gestalt-lovene, men kan ikke forklare den uavhengige bevissthetsaktiviteten (K. Levin);
- aktivitetstilnærming - skiller ikke bevissthet og aktivitet, fordi kan ikke skille resultater (ferdigheter, tilstander osv.) fra forutsetninger (mål, motiver);
- psykoanalyse - anser bevissthet som et produkt av det ubevisste, fortrenger motstridende elementer inn i bevissthetsfeltet;
- humanistisk psykologi - kunne ikke skape et sammenhengende begrep om bevissthet (“Bevissthet er hva den ikke er, og er ikke hva den er” - J.-P. Sartre);
- kognitiv psykologi - anser bevissthet som en del av logikken i den kognitive prosessen, uten å inkludere denne kategorien i spesifikke ordninger for kognitive prosesser;
- kulturhistorisk psykologi - definerer bevissthet som hovedbetingelse og middel til å mestre seg selv, antar å tenke og påvirke som deler av menneskelig bevissthet (L. S. Vygotsky).
