Stereotypen som en stabil idé om noe skader byggingen av en dom i stedet for å hjelpe den. Uttrykket "han tenker i stereotyper" har en negativ konnotasjon: dette sier de om en person som bruker ferdige maler og ikke ser på dybden av fenomenet. Likevel har de en plass i livet vårt og er noen ganger veldig nyttige.
Bruksanvisning
Trinn 1
Konseptet med "stereotype", dannet fra de greske ordene στερεός - solid og τύπος - avtrykk, kom inn i det sosio-psykologiske leksikonet fra publisering. Dette var navnet på de trykte skjemaene som ble brukt til mangfoldig gjengivelse av tekst. Andre polygrafiske begreper - klisje, stempel, har også nær betydning. En stereotype er en stabil ide om egenskapene som kjennetegner visse sosiale grupper, som overføres til alle dets representanter.
Steg 2
Nesten alltid er stereotypen følelsesmessig farget, og oftere negativt. Representasjoner av nasjonale karaktertrekk er eksempler på stereotype uttalelser. Det er generelt akseptert at alle russere er fyllerier, amerikanere er trangsynte og franskmenn er gjerrige.
Trinn 3
En av de første forskerne av et slikt konsept som en stereotype, Walter Lippmann, identifiserte fire hovedtrekk ved en stereotype. Dette er en dom som kommer til oss fra utsiden (dannet av foreldre, samfunn, media), uten å bli testet og forstått. Han har alltid en forbindelse med virkeligheten, men snakker om det, forenkler sterkt. Stereotypen er feil på grunn av at gruppens eiendom (i seg selv ganske tvilsom) overføres til hvert av medlemmene. Til slutt er klisjeen seig: en person med stereotype tankesett vil betrakte en teetotaler-russer eller intellektuell fra Amerika som et unntak, men vil ikke endre den generelle oppfatningen.
Trinn 4
Stereotyper er ofte delvis eller helt falske dommer. Samtidig hjelper de med å spare mental energi, siden en person i prinsippet ikke kan gi hvert fenomen på sin vei en original og kreativ forståelse. I tillegg, innenfor en enkelt sosial gruppe, gjør stereotyper det mulig å finne et felles språk.
Trinn 5
Stereotypisk tenkning er bare et problem når det forstyrrer en tilstrekkelig oppfatning av situasjonen. Inneholder i seg selv en haug med "emosjonell farging + negativitet", klisjeen blir ofte et propagandaverktøy som danner frykt i forhold til en bestemt etnisk eller sosial gruppe. Derfor ville det være bra om hver person fant styrken til ikke å gi etter for pålagte stereotyper, men å tenke på hvor ideen hans om forskjellige fenomener kommer fra.
